Tegningen ble endret igjen før noen bestilte beslagene
Den første e-posten kom en tirsdag morgen.
Vedlagt var en PDF kalt:
"Røroppsett finale."
Ingen trodde på ordet «Final».
Erfaring hadde lært oss noe annet.
Prosjektet involverte rørdeler i karbonstål for et prosessanlegg. Kjøper ønsket et tilbud raskt fordi det ble satt opp interne godkjenningsmøter senere samme uke.
Ved første øyekast så beslagslisten komplett ut.
Noen få albuer.
Flere reduksjonsgir.
Noen tees.
Ikke noe uvanlig.
To dager senere kom en ny e-post.
Vedlegget het nå:
"Røroppsett siste rev1."
En redusering forsvant.
Tre nye albuer dukket opp.
En grenforbindelse var flyttet til en annen del av systemet.
Ingen nevnte endringen i e-posten.
Det ble oppdaget bare fordi mengdene ikke lenger stemte.
Uken etter kom en tredje versjon.
Denne gangen ønsket ingeniøravdelingen å justere ruteføringen rundt en bærekonstruksjon som ikke hadde eksistert i den opprinnelige tegningen.
Beslagene endret seg igjen.
Innkjøpsteamet virket frustrert.
Ingeniørteamet virket opptatt.
Installatøren ville bare vite hvilken tegning som var riktig.
Da tilbudet ble godkjent, hadde samtalen svært lite med beslag å gjøre.
De fleste e-postene handlet om revisjoner.
Hvilken fil skal brukes?
Hvilken mengde var aktuell?
Hvilken avdeling hadde meldt seg ut?
Selve karbonstålrørbeslagene var vanlige produkter.
Utfordringen var å holde styr på hvilken versjon av prosjektet alle så på.
Måneder senere, da forsendelsen ble arrangert, åpnet noen den originale filen fra den første uken.
Nesten halvparten av monteringsmengdene var forskjellige.
Prosjektet gikk uansett fremover.
Det tok bare mye flere filnavn enn noen forventet.
